Smerte-Hvor kommer det fra?

Jeg opplever til stadighet at mine pasienter tror det er noe galt med kroppen når de kommer til meg med ryggplager. Kanskje har de tidligere vær hos annet helsepersonell som i beste hensikt har konstatert at en skive har glidd ut av posisjon, en nerve ligger i klem eller de har slitasje i skjelettet. Slike forklaringer på smerte, gjerne styrket med bildediagnostiske funn fra røntgen eller MR søker å forklare opplevd smerte gjennom et mekanisk paradigme. I grove trekk kan man si at et slikt paradigme antar at opplevd smerte er et resultat av at reseptorer i kroppsvev sender signaler som direkte reflekterer vevets integritet. Altså at graden av opplevd smerte er direkte proporsjonalt til graden av skade i vevet. Intuitivt virker en slik smertemodell logisk. Mange har sikkert forsøkt å holde hånden under rennende vann der temperaturen blir gradvis kaldere. Da vil man gjerne oppleve at smerten tiltar i jevn takt med avtagende temperatur. En slik modell kan dog ikke forklare hvorfor man etter hvert vil oppleve at man tilpasser seg ubehaget fra det kalde vannet, nærmest slik at det føles varmere etter en tid.

Dette poenget illustrerer at opplevd smerte har en stor sammenheng med persepsjon, altså hvordan smertestimuli blir prosessert, identifisert og tolket hos den enkelte. Med andre ord: Ingen stimuli vil oppleves som smerte før hjernen har tolket signalene fra periferien og vurdert dette som potensielt farlig. I akutte tilstander er dette en hensiktsmessig respons, da det får oss til å unngå gjentatt harmfull stimuli som kan forringe helingsprosessen. Problemet oppstår når hjernen feiltolker informasjon fra periferien, slik at stimuli fra friskt vev oppfattes som smertefullt. Dette forklarer i stor grad hva som skjer i langvarige smertetilstander, inklusive ryggsmerter. Hjernen tror at vevet fortsatt er skadet, og fortsetter derfor å fortolke innkommende signaler som fare, hvilket manifesterer i smerte.

I enkelte tilfeller er det samsvar mellom pasientens smerte og bildediagnostiske funn. Et eksempel på dette er prolapser i rygg og nakke, hvilket kan forårsake sekundær irritasjon av nervetråder der de går ut av ryggmargen. På folkemunne kalles dette isjias, noe veldig mange har opplevd som ubehagelige sensasjoner i armer eller bein. Ryggsmerter kan i sjeldne tilfeller være et resultat av alvorlig underliggende sykdom, eksempelvis noen former for kreft som har spredt seg til skjelettet, samt enkelte revmatiske lidelser. Til tross for dette er opptil 90% av ryggsmerter uspesifikke, det vil si at det ikke er mulig å påvise verken årsak eller vevsskade.

Hvilken relevans har dette for mine pasienter? I veldig mange tilfeller oppnår pasienter smertelette og betydelig funksjonsbedring som et resultat av å bli forklart hvordan skade, smerte, tanker og adferd henger sammen. Vi kaller dette å avdramatisere. Dette er selvfølgelig ikke det samme som å bagatellisere pasientens plager, men heller et forsøk på å bevisstgjøre pasienten om at smerte ikke nødvendigvis signaliserer at noe er alvorlig galt. Dersom en pasient er blitt fortalt at en skive har sklidd ut vil dette i noen tilfeller oppleves som alvorlig. En risikerer at pasienten utvikler en irrasjonell antagelse om at kroppen er en skjør struktur som ikke er i stand til å tåle belasting. Bevegelse som framprovoserer smerte vil derfor unngås for enhver pris i frykt for å skade ryggen og utvikle ytterligere smerter. Ethvert tegn på smerte ved bevegelse vil tolkes som farlig, noe som vil innsnevre pasientens bevegelsesfrihet ytterligere. Her har vi den klassiske onde sirkelen av kroppslige sensasjoner, tanker, følelser og adferd manifestert som smerteunngåelsesadferd.

Dersom du skulle utvikle smerter i ryggen er mitt tips følgende: Vær klar over at det etter all sannsynlighet ikke er noe galt med ryggen. Ingen laboratorietest eller bildediagnostisk undersøkelse vil kunne påvise årsaken til smertene dine. Du tenker kanskje at dette er dumt og at smertene da er innbilt? Som tidligere nevnt er all smerte en output fra hjernen. Derfor trenger man heller ikke frykte det gamle stigmaet ”det sitter bare i hodet”. Vit at smertene du opplever er høyst virkelige, men ikke er farlige og at de etter all sannsynlighet vil gå over innen kort tid. Vær i bevegelse til tross for at dette gjør vondt. Jeg kan forsikre deg om at du ikke ødelegger ryggen ytterligere, da ingenting er ødelagt i utgangspunktet.

 

Kilder:

Leeuw, Maaike, et al. «The fear-avoidance model of musculoskeletal pain: current state of scientific evidence.» Journal of behavioral medicine 30.1 (2007): 77-94.

Lærum, et al. ”Nasjonale kliniske rettningslinjer: Korsryggsmerter: med og uten nerverotaffeksjon” Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI)

Jensen, Maureen C., et al. «Magnetic resonance imaging of the lumbar spine in people without back pain.» New England Journal of Medicine 331.2 (1994): 69-73.

Baker, Alexander DL. «Abnormal magnetic-resonance scans of the lumbar spine in asymptomatic subjects. A prospective investigation.» Classic Papers in Orthopaedics. Springer London, 2014. 245-247.

En kommentar

  1. Kiropraktor i Oslo
    06. jun 2017 – 12:03:30

    Bra skrevet!

    Svar

Legg igjen kommentar

*