Vær aktiv med barna – sammen

Som kiropraktorer har vi stort sett blitt forbundet med stiv nakke og kink i ryggen, og ryggplager er fremdeles den vanligste grunnen til å oppsøke en kiropraktor. Mange blir overrasket over at vi også behandler andre tilstander forårsaket av feilfunksjoner i bevegelsesapparatet.

Det kan være hodepine og svimmelhet, skulder- og armsmerter, bein-, ankel- og fotsmerter, bekkenplager både i forbindelse med graviditet, men også etter fødsel, eller hos menn.Det er også veldig mange små-barnsfamilier som får stor hjelp med blant annet kolikksymptomer, ammeproblemer, KISS/KIDD og favorittside.

Likevel er det en annen, og helt ny aldersgruppe som øker mest, og det er barn i skolealder.

Man kan lett dele denne aldersgruppen i to.
Den ene delen er de aktive barna som har tråkket over, falt eller gjort en bevegelse under lek eller trening som blir smertefull. Disse barna trenger gjerne få behandlinger og plagene blir borte så fort ledd funksjonen er gjenopprettet.
Den andre delen er den som bekymrer meg mest. Barn som har plager som tidligere var forbeholdt den voksne delen av befolkningen. Plager som ryggsmerter, nakkestivhet, hodepine og senebetennelser. Selv om vi hjelper med symptomene der og da, er de ofte vanskelige å bli ordentlig kvitt på grunn av mangel på fysisk aktivitet.

Barna går isteden tilbake til de samme passive mønstre som skapte problemene i utgangspunktet, uten at kroppen er rustet til å håndtere det noe bedre.
En nærliggende forklaring er den «nye» livsstilen som innebærer smarttelefoner, nettbrett, dataskjerm og TV fra stadig yngre alder. Undersøkelser viser at norske barns karriere på nett starter tidligere enn i mange andre land. I snitt er barna bare 18 måneder når de blir introdusert til nettbasert underholdning.

Det er selvfølgelig ikke noe de finner frem til selv, men blir introdusert til av oss voksne. 1984 - 2012
Denne livsstilen fører til mye stillesitting. I gjennomsnitt sitter 6-åringene stille halvparten av dagen, 9-åringene 60 % av tiden og 15-åringene hele 70 % av tiden.

Bare 43 % av jenter på 15 år har et aktivitetsnivå i tråd med anbefalingene om en times fysisk aktivitet hver dag. Guttene på samme alder er noe flinkere, med 58 % som oppfyller anbefalingene. Samtidig har gjennomsnittsvekten for niåringer økt med tre kg i løpet av de siste 25 årene, og 6-10 % av norske barn i alderen 7-10 år har motoriske problemer.

Tenårene er spesielt viktige siden de utgjør en kritisk periode i hjernens utvikling. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst, utvikling av muskelstyrke og motoriske ferdig-heter hos barn og unge.
Barn med motoriske problemer er mindre aktive enn andre barn, men det er akkurat disse barna som trenger mye stimulering for å akselerere den motoriske utviklingen. Mangel på stimulering vil gjøre det motsatte, nemlig hemme utviklingen.

Gode gamle «øvelse gjør mester» stemmer her. Motoriske ferdigheter er viktig for barn, både for selvbilde, popularitet og status hos venner og ikke minst for egen mestringsfølelse. Regelmessig fysisk aktivitet fremmer også barn og unges selvaktelse, og de som er aktive synes å være mindre plaget av psykiske helseproblemer. Dårlig fysisk form i en alder av 18 år har vist seg å være direkte knyttet til en økt risiko for alvorlig depresjon i voksen alder.

I en undersøkelse i alle de nordiske landene er nordmenn de som ser mest på TV og oftest sitter foran datamaskinen, men i alle landene i Norden får barna for lite mosjon. Hvis man er lite aktiv som barn er det stor fare for at du gjør det samme når du blir voksen. I tillegg viser undersøkelser at barn og ungdom er mer fysisk aktive i ukedagene sammenlignet med helgene.

Derfor er foreldrene nøkkelen til at barn og unge skal røre mer på seg. Den største utfordringen ligger i å øke aktiviteten til de barna som er mest inaktive. Å få til et tilbud som frister for de aller minst aktive er desto viktigere, siden det er de som vil ha størst helsegevinst ved økt aktivitetsnivå. Det er lettere å øke mengden aktivitet for de som allerede er aktive.

En av tilstandene som utvikles fra tidlig barndom er merkelig nok åreforkalkning. Forskning viser at for å ha best mulig forebyggende effekt på åreforkalkning bør anbefalingene for fysisk aktivitet økes til 90 minutter per dag fra dagens 60 minutter. I tillegg må intensiteten på aktiviteten være minst moderat. Men hva med de 22,5 andre timene i døgnet?

Hjelper det med halvannen times moderat aktivitet hvis man sitter med en skjerm foran seg resten av tiden? Men hvorfor er det så viktig å vite hva minimum er? Er det er mål å holde seg bare akkurat innenfor anbefalingene?
Hva gjorde barn før data-alderen? Hva om barnet ikke vil/orker?
Lek med voksne og barn
Det er mange ubesvarte spørsmål og veldig lite tid som ofte er den største utfordringen i hverdagen. Mange mener også at det er skolens ansvar. Men som vi tidligere har vært innom, så er foreldre det nærliggende svaret, og de som har det ultimate ansvaret.

Men HVORDAN?
Det letteste foreldre kan gjøre for å øke aktivitetsnivået er og ikke introdusere nettbasert underholdning fra 18 måneders alderen. La barn få være barn, og utfolde seg i sin spontane lek. Men også å være med på leken!

Foreldre som trener er morsomme og kule å være sammen med. De orker at barna er aktive! Samtidig som de selv holder seg unge i kropp og sinn.

Å gjøre trening og aktivitet til en familiesamling er ideelt. Ta på treningsklær selv om det er bare lek!

Lag et familie-kamprop og gi hverandre high-fives. Lag sirkel trening på stuegulvet, hinderløyper i hagen eller sett på favorittmusikken og dans! Utforsk og utnytt nærområdene! Vis barna at dere synes det er GØY! Smil, le og lek!

Legg igjen kommentar

*